I mai 2018 ble den andre sesongen av serien 13 Reasons Why lansert på Netflix. Første sesong ble vist i 2017, og mange var den gang bekymret for om serien kunne bidra til økt forekomst av selvmordsatferd hos ungdom. Nå vil RVTS Øst, i samarbeid med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging (NSSF), introdusere denne verktøykassen i Norge. Verktøykassen belyser hvordan det kan oppleves for noen ungdom/unge voksne å se serien, og den gir kvalifiserte, trygge råd til unge og omsorgspersoner, lærere og presse.

13 Reasons Why-serien inneholdt mange faktorer som er forbundet med smitteeffekt, for eksempel viser den selvmordsmetoden og bilder fra stedet det skjedde. Hjelpeapparatet ble også fremstilt som fraværende, uforstående og ikke-empatisk overfor ungdom på en måte som kunne medvirke til at ungdom som fulgte med på serien, og opplevde vanskeligheter, ikke ville oppsøke hjelp.

I forbindelse med lansering av sesong 2 har en ekspertgruppe i USA utviklet en verktøykasse til ungdom, foreldre, lærere, behandlere og media som et forsøk på å forebygge selvmordsatferd.

HER FINNER DU VERKTØYKASSEN

Trenger du krisehjelp?
Se oversikt over hjelpeinstanser

Informasjon og råd
I materialet oppfordres det til å snakke med noen når man har det vanskelig, det gis råd om hvordan man kan oppdage og hjelpe de som er sårbare og det gis konkret informasjon om hvor man kan oppsøke profesjonell hjelp. Budskapet er at det ikke er farlig å spørre om selvmordstanker, at det finnes verktøy og hjelp til å komme videre i livet – og at livet kan bli bedre.

Råd til ungdom
Råd til foreldre
Råd til lærere
Råd til helsepersonell
Råd til presse

Materialet er utviklet i USA, og noen kulturforskjeller vil være merkbare når man leser og bruker materialet. Eksempelvis er forekomsten av drap og selvmord ved bruk av skytevåpen i USA svært forskjellig fra her i Norge.

Smitteeffekter
Vi vil alle kunne bli påvirket av media på mange områder i livet. Forskning viser at dette også er tilfelle når det gjelder selvmord. Etter medieomtale av en konkret selvmordsmetode, er det funnet økt bruk av metoden i tiden etterpå blant personer som har vært eksponert for medieomtalen.

Forskningen har identifisert spesielle faktorer som bidrar til såkalte smitteeffekter; en detaljert beskrivelse av metoden eller bilder fra stedet det skjedde, en idealiserende og romantiserende beskrivelse av personen og handlingen, en forenklende beskrivelse av antatte årsaker bak selvmordet. Slike faktorer er også funnet når det gjelder litterære og filmatiske beskrivelser, hvor vi kan leve oss inn i personenes situasjon og deres handlinger og identifisere oss med dem. Smitteeffekter er funnet å være mest uttalte for personer som har fellestrekk med den personen som fremstilles. Man er videre spesielt oppmerksomme på smitteeffekter når det gjelder ungdom.

Se også fagboken Hawton, K. & Williams, K. (2005). Media influences on suicidal behavior: evidence and prevention. I Keith Hawton (Red.). Prevention and treatment of suicidal behavior. From science to practice. Oxford: Oxford University Press. Kap. 17. Ss. 293-306.

Bildet er hentet fra: 13reasonswhytoolkit.org