Verktøyet «Snakke med barn» hjelper fagfolk med å øve seg på vanskelige samtaler med barn. Nå blir det tilgjengelig på de tre samiske språkene. – Et viktig steg på veien, sier Hans Lindberg, rektor ved den samiske skolen i Snåsa (bildet).

Tekst og foto: Unni Skoglund, RVTS Midt

Vold og seksuelle overgrep er et betydelig samfunnsproblem i Norge. Å bli utsatt for dette har store konsekvenser for livet til de som utsettes. Forskning viser at vold og overgrep er mer utbredt blant samisk befolkning enn i den øvrige befolkningen.

I midten av november var RVTS Midt-rådgiverne Rita Småvik og Siri Leraand, på Snåsa for å pilotere den sørsamiske oversettelsen av «Snakke med barn». Personal fra den samiske skolen, den samiske barnehagen og internatet deltok.

– Godt refleksjonsverktøy

– At «Snakke med barn» nå kommer på sørsamisk gir en positiv følelse. Det er flere dimensjoner i dette og én er at språket vårt tas på alvor. En bieffekt er at vi må jobbe med språket vårt. Vi må hente fram ord som finnes for å formulere følelser og tanker og vi må konstruerer nye der ordene ikke finnes. Når vi voksne bruke de samiske ordene blir de en del av ungenes språk. På det viset bidrar «Snakke» til revitaliseringen av språket, sier Hans Lindberg.

Han mener «Snakke med barn» er et veldig godt refleksjonsverktøy.

– Flere i personalet ble positivt overrasket av gjennomgangen og tenkte at dette var nyttig. Alle som jobber med barn er i seg selv et viktig verktøy for å kunne avdekke, avverge og beskytte barn mot vold, overgrep og omsorgssvikt. Men vi som fagpersoner kan alltid styrkes og forbedres og det kan «Snakke» hjelpe oss med, sier Lindberg.

Han synes også det er positivt at sørsamisk og lulesamisk blir lansert først av de samiske språkene.

– Det sender signaler til voksne, barn og ungdommer om at språkene våre er viktige, selv om de er små. Det er med på å styrke selvbilde og identiteten vår, sier Lindberg.

Bidrar til å videreutvikle språket

– Jeg synes det er veldig spennende at «Snakke» nå er oversatt til sørsamisk. Særlig fordi dette omhandler emner som vi tradisjonelt ikke har så mange ord for. Vi mangler litteratur om disse temaene og har heller ikke erfaring med å snakke på sørsamisk om denne tematematikken. Men det blir stadig flere barn og ungdom som har sørsamisk som sitt hverdagsspråk, og da er det veldig bra at vi ikke må skifte til norsk selv om vi skal inn på et vanskelig tema, sier Anita Dunfjeld Aagard. Hun er tillitsvalgt fra Utdanningssforbundet og lærer ved Åarjel-saemiej Skuvle, den samiske skolen i Snåsa.

Hun mener den sørsamiske versjonen av «Snakke med barn» egner seg godt for at voksne kan trene på og bruke morsmålet sitt til å snakke om temaene vold og overgrep.

–  Jeg ser et stort potensiale i videreutvikling av sørsamisk og synes det er flott at et verktøy som «Snakke med barn» kan bidra til å utvikle språket.

Viktige oversettelser

RVTS-rådgiver Rita Småvik er enig i at det er viktig at verktøy, slik som «Snakke», oversettes til de samiske språkene. Hun framhever at det norske storsamfunnet har vært med på å ta den samiske identiteten fra samene, gjennom fornorskningsprosessen hvor mange bl.a. mistet språket.

– Å oversette hjelpemidler som «Snakke» er derfor ekstra viktig. Det norske storsamfunnet står, slik jeg ser det, i gjeld til det samiske. Vi har en vei å gå for å bøte på den uretten som har blitt begått. Gjennom oversettelsene håper vi å bidra til at språket blir videreutviklet, sier Småvik.

Hun fremhever at det er flere grunner til å oversette materiale til de tre samiske språkene.

– Det er viktig fordi samer, som urbefolkning, har rett på likeverdige tjenester, og da skulle det egentlig bare mangle at de får slike verktøy på sitt språk. Noen vil kanskje argumenter at det er så få som snakker sørsamisk og lulesamisk at oversettelse er unødvendig. Men nettopp derfor er det nødvendig, for å hjelpe språkene å holde seg levende, sier Småvik.

Språk og kulturtilpasset

RVTS har jobbet med de samiske oversettelsene siden 2019. Nasjonal prosjektleder for snakkemedbarn, og spesialrådgiver i RVTS Øst, Ane Heiberg Simonsen, forteller at prosessen har vært omfattende.
– Snakkemedbarn.no er i kontinuerlig utvikling, og oversettelsene har vært et av flere større arbeid. Nå er tre av barna i simuleringen tekstet på alle de tre samiske språkene, men det er bare en begynnelse. Vi skal oversette hele portalen til alle språk slik at det blir en fullverdig opplæringsressurs for alle lærere, barnehagepersonell og andre som bruker de samiske språkene, sier Simonsen.

I tillegg til den rene oversettelsen er det også kulturtilpasset. Det forteller Rita Småvik ved RVTS Midt.

– Vi har hatt fokus på ivaretakelse av det samiske perspektivet i opplæringsplattformen «Snakke». Vi har hentet inn innspill fra ulike samiske miljøer, slik som Sametinget, Fylkesmannen i Troms og Finnmark, Sanks, Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, kommunepsykologen i Kautokeino, Statped Nord og samisk psykolog ved Barnehuset i Tromsø.

Småvik forteller at RVTS også kjørte en pilot hvor enkeltpersoner fra samisk befolkning fikk prøve «Snakke med barn» og etterpå fikk de spørreskjema om behovet er i forhold til oversettelse til samisk.

– Noen av svarene vi fikk gikk på at det selvfølgelig er behov for å oversette dette til samisk. Vi meldte tilbake til Bufdir at det var behov for, og ønske om, å oversette «Snakke» til de tre samiske språkene og at oversettelsen skulle være både språklig og kulturelt tilpasset, sier Småvik.

I opptrappingsplanen mot vold og overgrep, fra regjeringen, er det påpekt særlige utfordringer i det samiske miljøet. Vold og overgrep er tema som det er knyttet mye skam til, ikke minst blant samiske befolkning.

– En årsak til at det er ekstra utfordrende å melde fra om dette innenfor de samiske miljøene, er måten å tenke slekt på. Det vanlige er å tenke slekt 7 – 8 ledd tilbake. Så hvis du da snakker om at du blir utsatt for vold eller overgrep så er du med på å krenke slekta i mange, mange ledd tilbake. Dermed blir barrierene for å snakke om disse tingene enda høyere enn det er for andre nordmenn. Det kan sammenlignes med andre æreskulturer vi kjenner til, sier Rita Småvik og tilføyer: – Vi håper på positive effekter av at «Snakke med barn» blir bedre kjent i de samiske miljøene.