2024 ble preget av gjentatte nyhetssaker knyttet til vold i nære relasjoner, partnervold og partnerdrap. Befolkningen har fått innblikk i en tematikk som dessverre angår mange i landet vårt. La oss håpe at 2025 starter fredeligere.

Av spesialrådgiver Lill Marie Tollerud, RVTS Øst

12 personer ble drept i januar 2024, og Kripos beskrev de fire første månedene som den verste perioden siden 1990 (kilde, NRK).

Vi vet at vold kan skje i alle familier og i alle typer relasjoner, og dette er blitt enda tydeligere i året som snart har gått. Det er lett å tenke at en voldsutøver og en voldsutsatt ikke kan være en du kjenner eller har møtt i arbeidet ditt. Men det er faktisk slik at de kan ligne på oss selv. Samtidig er det ofte noen risikofaktorer tilstede som vi tenker alle sammen kan bli enda mer oppmerksomme på.

Risikofaktorer
Disse risikofaktorene kan være knyttet til både utøver og den som utsettes. Vi vet at mennesker med belastende erfaringer fra oppvekst eller et liv med pågående belastninger både kan være i risiko for å utøve vold og å utsettes for vold. Rus, fattigdom, ulike former for avhengighet til andre, traumeerfaringer og egne voldserfaringer er andre risiki.

De aller fleste av disse menneskene har andre rundt seg som kan se at de strever med noe. Samtidig er det altfor sjelden at vi tenker på vold, og enda sjeldnere at vi spør om vold. En grunn kan være at det er uvant å tenke at vold gir andre konsekvenser enn blåmerker. Men vi vet at langt flere får emosjonelle og relasjonelle vansker som følge av vold. Mange får også fysiske smerter som er udefinerbare og uklare. Andre strever med å få hverdagen til å fungere og klarer kanskje ikke være den forelderen eller kollegaen de ønsker å være. Dette betyr at vi må tørre å tenke tanken på at vold kan skje langt oftere, vold må være en av forklaringsfaktorene vi sjekker ut når noen strever.

Store konsekvenser
Som hjelper, venn eller kollega kan det være ulike grunner til at vi ikke tør å spørre. Vi kan være redde for at de vi spør skal bli sinte eller fornærmet. Vi kan være redde for å ta feil, vi kan være redde for å gjøre vondt verre ved å snakke om det, og vi kan være redde for at vi ikke klarer å hjelpe. Det er ikke så rart at vi kan vegre oss for å lene oss frem i møte med volden, andres smerte gjør noe med oss selv også. Samtidig er det slik at konsekvensene ved å vokse opp i vold eller leve med vold som voksen eller eldre har så store konsekvenser at vi må handle.

Derfor er vårt svar på mulige barrierer følgende:
– Spør på en klok og respektfull måte, slik at de andre forstår at vi vil dem vel. Da reduseres risikoen for at de blir fornærmet eller sinte. Blir de likevel fornærmet eller sint, så må vi kanskje øve oss på å tåle det.
– Får du et nei og du tok feil? Fint, det var jo bra. Ingen skade har skjedd.

Vondt og skamfullt
Det kan gjøre vondt og være skamfullt å snakke om volden man blir eller har vært utsatt for. Den som forteller kan få kraftige reaksjoner. Det er likevel mer skadelig å leve med vold eller ikke få hjelp for det man har opplevd. Er du redd for ikke å kunne hjelpe? Vit at vi har flinke folk og instanser i Norge som skal bidra til å gi voldsutsatte (og voldsutøvere) god hjelp. Du skal ikke bli stående alene. På dinutvei.no finner du søkbar liste over hjelpetilbud ved vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep og voldtekt.

Avvergeplikt
Til sist vil vi også minne om at alle som bor i Norge har en avvergeplikt for å avverge at ulike former for vold og overgrep skal skje. Offentlig ansatte har i tillegg opplysningsplikt til barnevernstjenesten. Taushetsplikten har unntak som gjør at du kan gi opplysninger videre uten å bli straffet for brudd på taushetsplikten. Les deg opp og få innsikt om avvergeplikt mm på plikt.no

Bare sammen kan vi avdekke vold og overgrep! Trenger du mer kunnskap om vold i nære relasjoner? Vi har et bredt tilbud om kurs, og vi gir også opplæring over tid ute i tjenestene. Ta kontakt med oss, og følg med i vår kurskalender.