En ny ressurs fra RVTS-ene gir kompetanse om selvskading og selvmordstematikk i sosiale medier. Ressursen består av nettsiden selvskading-some.no og kompendiet «Selvskading og selvmordstematikk i sosiale medier – hvordan møte barn og unge» (PDF). På nettsiden finner du fire filmer med tilhørende refleksjonsoppgaver som kan gjøre deg mer forberedt i å møte unge som sliter med selvskading og suicidalitet.

I 2021 fikk de fem RVTS-ene tildelt midler fra Helsedirektoratet for å utarbeide kompetansemateriell samt videreformidle kunnskap om selvskading og selvmordstematikk på internett. I tillegg har erfaringsmedarbeider Ingebjørg Blindheim delt egne opplevelser og refleksjoner etter år fra selvskadingsgrupper i sosiale medier. Gjennom hennes nettverk har mellom 40 og 50 ungdommer bidratt med innspill. Ungdommene deler både klokt, tydelig og med en sterk appell til voksne hjelpere.

Blant annet går det fram at flere av de unge som har oppsøkt grupper på sosiale medier for å samtale om og å dele erfaringer med selvskading og selvmord, sier de helst ville ha pratet med en voksen hvis det hadde vært trygge og tilgjengelige voksenpersoner rundt dem. Blindheim forteller at selvskading i ulike former, og andre destruktive handlinger, blir et språk for hvordan man har det, hvis man ikke har annet språk, eller tør si det med ord.

– For noen unge er det skummelt å verbalt be om hjelp, fordi de frykter å bli avvist. Det kan være lettere å indirekte la andre oppdage selvskading, og overlate til andre å konkludere at det er behov for hjelp, fremfor å risikere en direkte avvisning.

Møte unge på en åpen og nysgjerrig måte

Tall fra Ungdata viser at 16,2 % av unge mellom 12–18 år har selvskadet (Tørmoen et al., 2020). Blant de som rapporterer selvskading, er både ungdommer som skader seg ofte, og de som skader seg én eller noen få ganger. For noen kan selvskadingen være forbigående, mens for andre kan den vare over lengre tid.

I tidsperioden 2017–2019 rapporterte 35 % av norske barn i alderen 11–17 år og over 50 % av jenter i alderen 14–17 år, at de har sett på eller deltatt i diskusjoner om måter å utøve selvskading på. 26 % har vært eksponert for fora der måter å begå selvmord på diskuteres (Staksrud & Olafsson, 2019).

– Jeg kan selv kjenne meg som en innvandrer i det digitale, men ut fra funnene i rapporten er jeg ikke i tvil om at jeg må sette meg inn i sosiale medier for å møte unge på en nysgjerrig og åpen måte. Det kan være vanskelig å beholde den positive nysgjerrigheten, og det kan kreve litt mye energi å skulle sette seg inn i en så annerledes verden jeg ikke forstår. Men det er ingen tvil om det er viktig, sier prosjektleder Møllen.

Forslag til spørsmål om selvmord og selvskading i sosiale medier:

Forsøk å få til en utforskende samtale med åpne spørsmål og plass for undring og utvikling. Dette er ikke en intervjuguide, men temaer man kan utforske sammen. Utgangspunktet er at sosiale medier er en viktig del av vår hverdag, og kan gi oss nesten ubegrenset informasjon og kontakt.

•  Hvilket innhold har du sett i det siste som har gjort inntrykk på deg?
•  Har du sett innhold som har engasjert deg, og som du har ønsket å dele med andre?
•  Har du hatt opplevelser med selvskading eller selvmordstanker på nett? Hva gjør det med deg?
•  Hvordan er situasjonen rundt deg når du ser på dette – hvor er du, hvem har du rundt deg, når på døgnet, hvordan føler du deg da, hva gjør du?
•  Hvilket forhold har du til andre som er på nettet? Kjenner du noen av de andre du har kontakt med, er dere venner, og hva deler du om deg selv?
•  Hva er det du oppnår ved å oppsøke dette innholdet, hva gjør at du oppsøker det?
•  Hvordan føler du deg før, mens og etter at du har sett/lest innhold relatert til selvskading og selvmord?
•  Opplever du å få støtte som hjelper deg, hvordan?
•  Har du opplevd noe du skulle ønske du ikke hadde sett på sosiale medier? Hva gjør det med deg?
•  Opplever du å bli trigget eller påvirket til selvmordstanker eller selvskading selv?
•  Vet du hva slags avsender innholdet du ser har, og om det er noen regler i kommentarfelt o.l.?
•  Hender det at du oppsøker dette innholdet i mindre grad enn ellers, og hva er det som er grunnen til det?
•  Hvordan påvirker din aktivitet på sosiale medier muligheten til å få annen hjelp?
•  Hvordan påvirker det muligheten til å være med venner?

(Møhl & Rubæk, 2019)

(Tekst: Karen Kilane, RVTS Sør og Solveig Espeland Ertresvaag, RVTS Øst. Foto: Erik Ruud)