Når ord ikke er nok
– All atferd har en grunn. Sansesøking, eller sanseunngåelse møter ofte et nevrologisk behov. Hvis vi respekterer dette, kan vi få en større forståelse for barnets behov og bedre tilrettelegge i barnets hverdag, sier Liz Warner og Heather Finn som denne uken holder kurs om sansemotorisk traumebehandling på RVTS Øst.
Metoden er utviklet ved Trauma Center i Boston og står på listen over lovende behandlingsmetoder i USA. Opplæringen av omlag 50 klinikere foregår i regi av SMART Moves Partners, og Mari K Bræin, spesialrådgiver og psykolog ved RVTS Øst, forteller at opplæringen inngår i en uttesting og tilpassing av metoden til norsk kontekst.
Lek og samhandling
– Vi er opptatt av å videreutvikle metoder for de som strever mye, men som synes det er vanskelig å snakke om de vonde erfaringene. Tidlig traumatisering og omsorgssvikt kan gi (funksjonelle) endringer i områder av hjernen det er vanskelig å nå via språk og tenkning. Utfordringen er å finne intervensjoner som retter seg mot mer nonverbale områder i hjernen. De fleste behandlingstiltak er avhengig av språk som inngang. Fordelen med denne behandlingsformen er at den egner seg for barn og unge som ikke ennå er i stand til å sette ord på sine opplevelser, forteller Bræin.
Behandlingen foregår i et «sanse og bevegelsesrom». I rommet er det tilgjengelig en mengde ulikt utstyr som barna kan bruke i lek og samhandling. Eksempler er husker, trampoline, hinderløype, tunge tepper og baller i ulike størrelser. Her blir barna kjent med egen kropp og erfarer hvordan sansestimulering virker inn på dem.
Mer tilgjengelig for bearbeiding
Bræin forteller også at det ved BUP Asker er etablert et slikt behandlingsrom.
-Erfaringen så langt er at barna synes det er gøy å være der og gjerne vil komme tilbake. Vi har også erfart at barna blir mer tilgjengelig for å bearbeide vonde erfaringer når de får være i bevegelse og regulere seg med ulike sansemotoriske aktiviteter, forteller Bræin.