Ved siden av hjelpere. Der vil Karin Holt være. Derfor skrev hun boken «Kultur, migrasjon og traumer. Hva trenger hjelperen for å bidra til god psykisk helse og livskvalitet?».

– Ja, jeg vil absolutt karakterisere denne boken som min hovedfritidsbeskjeftigelse den siste tiden. Karin Holt er en av de få ved RVTS Øst som sjonglerer mellom praksis i klinikk (DPS Groruddalen) og sin stilling ved RVTS Øst.
I dag er hun innom for å holde kurs for behandlere som arbeider med å kartlegge og diagnostisere traumelidelser, målgruppen i dag er spesialisthelsetjenesten.
– Jeg brenner for alle som står i en hjelperrolle, enten de jobber i spesialisthelsetjenesten eller kommunale tjenester, sier Karin Holt, mens hun haster fra kaffemaskinen i sjette etasje til auditoriet i første etasje.

Begynte å skrive ned
Karin er psykologspesialist med fordypning i klinisk voksen, og har jobbet i 20 år med å kombinere klientbehandling med undervisning, konsultasjon og veiledning. Spesielt har hun vært opptatt av de komplekse lidelsene hos mennesker som har opplevd mange vonde og traumatiserende hendelser, migrasjon og krysskulturelle erfaringer.
– Jeg har vært nysgjerrig på folk fra hele verden fra jeg var ung og fascinert av at vi er både like og så ulike. Beslutningen om i framtida å jobbe mest med flyktninger, innvandrere og asylsøkere gjorde jeg da jeg 21 år. Da jobba jeg som skoleassistent i en introduksjonsklasse for nyankomne innvandrerbarn i Halden og rett etterpå med gatebarn og norske misjonærbarn i Kenya. På psykologstudiet ble fort kultur-, migrasjon og traumepsykologien det som opptok meg mest.

Hele karrieren har hun drevet med fagutvikling, lest, tatt til seg ny kunnskap, deltatt på fagtunge konferanser med alle sansene åpne og brukt ny kompetanse i møte med klientene.
– Jeg liker jo å tenke at jeg gjennom alle disse årene har plukket med meg et og annet, og hele veien har jeg vært opptatt av hvordan hjelperne kan bruke sin forståelse til beste for klientene.
Hun stilte seg spørsmålet «Hva trenger egentlig hjelperen for å bidra til god psykisk helse og livskvalitet?», og begynte for noen år siden å skrive ned det hun selv tenkte.

– Jeg har gjentatte ganger sett for eksempel lærere, sosionomer, ufaglærte miljøterapeuter, og psykologer som har vært supre hjelpere for folk. De har helt klart bidratt til bedring av psykisk helse og livskvalitet. Men mange føler seg likevel usikre i arbeidet med asylsøkere, flyktninger og innvandrere. De kan vegre seg og regner med at «noen» skal gjøre arbeidet bedre enn dem. Jeg tror at når den som skal hjelpes har livserfaringer som er svært ulike hjelperens, blir usikkerheten større enn når vi føler oss likere klientene våre.

Konkret og praksisnær
Engasjementet for å være støttende for hjelpere i slike situasjoner, gjorde at hun etter hvert prøvde å gjøre om det hun skrev til en bok og fikk med Gyldendal Akademiske på dette. De ble sammen opptatt av at boken skulle være konkret og praksisnær.
Del 1 omhandler ulike aspekter av kultur, migrasjon og traumer som kan være nyttige å forstå når man skal hjelpe en person. Del 2 omhandler ulike sider ved hjelperen som det kan være nyttig å bli mer bevisst og utfordre seg på. Karin tror at vekten hun legger i boken på at det er avgjørende for klientens bedring at hjelperen er bevisst på seg selv i arbeidet og stadig jobber med å utvikle seg som menneske og hjelper er litt uvanlig i boksammenheng.
–  Ofte legges hovedvekten på at hjelper skal forstå den som skal hjelpes, påpeker hun.

I begge delene av boken gir hun mange korte eksempler/caser som hun håper alle i målgruppene kan kjenne seg igjen i. Som læreren som har Ehsan, en bråkete gutt i klassen, saksbehandleren på Nav som hjelper klienten Juan til å fylle inn meldekortet sitt – og sykepleieren som klapper i hendene for å få Leah, 17 år – til å våkne igjen når hun til stadighet besvimer ved besøk på kommunal legevakt.

– Nesten alle casene er inspirert av faglivet mitt, men ingen er selvsagt identifiserbare. De kan like gjerne være inspirert av kolleger som har delt noe, klienter jeg en gang møtte eller en kombinasjon av alle jeg har møtt på min vei. Det viktigste har vært å se for meg leseren: at de skal gjenkjenne sin egen hverdag, sier Karin Holt.

Idealleseren
Idealleseren er helt klart en hjelper, men alle yrkesutøvere med pedagogisk og sosial- og helsefaglig bakgrunn og til studenter som utdanner seg til disse yrkene. Hjelperen hun skriver for er altså alle dem som står midt oppi folks komplekse liv.
– Jeg kan for eksempel se for meg en kommunalt ansatt sykepleier som snakker med en trebarnsmor fra Kongo som er bosatt på et lite tettsted nord i Norge. Mora er sliten, deprimert og overvektig. Som hjelper er det lett å bli overveldet av de komplekse hjelpebehovene: Sier man det rette? Gir man den beste hjelpen? Hva trenger jeg som hjelper for å kunne yte mitt beste?

Lanseringsarrangement
Alt dette brenner Karin Holt for, og etter endt kursdag ved RVTS Øst, haster hun videre for å planlegge sitt store boklanseringsarrangement 20. juni på Interkulturelt Museum.
– Hjelpe meg, det blir jo et stort arrangement! Plass til 200 personer – og med innleid visesang av Lars Bremnes, sier hun begeistret.
Dagen for arrangementet er selvsagt ikke tilfeldig valgt: datoen er verdens internasjonale flyktningdag, og PS! Er du interessert i å delta, kan du melde deg på direkte til Karin: [email protected]