– Alle i Norge skal leve frie liv. Ingen barn skal være redde for å bli sendt til utlandet mot sin vilje, eller bli ufrivillig etterlatt når ferien er over. Det er uakseptabelt. Derfor er det viktig at voksne som jobber med utsatte barn og unge utsatte vet hva de skal se etter og hvem de kan kontakte hvis de frykter noen står i fare for å bli utsatt for ufrivillig opphold utenfor Norge, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna.

Nylig ble et brev fra regjeringen sendt til alle kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltere. Der ber de hjelpere være særlig oppmerksomme på barn og unge som risikerer å bli etterlatt i utlandet i sommerferien. Brevet er signert av Arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun, Barne- og familieminister Kjersti Toppe, Helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre og Utenriksminister Espen Barth Eide. Les mer om brevet i denne pressemeldingen.

Sommerferien – med økt risiko for tvangsekteskap, æresrelatert vold eller kjønnslemlestelse.

I brevet som er sendt ut av regjeringen, gis det blant annet forslag om hvordan man kan gå frem ved bekymring for barn eller unge. Følgende utdrag fra brevet inneholder også lenker til ulike relevante ressurser å merke seg:

«Hvordan gå frem ved bekymring for barn og unge som står i fare for å oppleve ufrivillige utenlandsopphold 

Dersom du møter barn og unge som skal reise utenlands og du er bekymret, kan du: 

• Be om en samtale med vedkommende for å undersøke om utreisen fra Norge bør forhindres. Dersom det er forsvarlig bør det opprettes kontakt med foresatte, og om nødvending må det iverksettes beskyttelsestiltak. 

• Ta kontakt med Kompetanseteamet mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold dersom du og din arbeidsplass trenger innspill til hvordan du skal håndtere bekymringen. Kompetanseteamet er et nasjonalt, tverretatlig, team som består av representanter fra seks ulike direktorater. Teamet gir råd og veiledning til ansatte i hjelpeapparatet og til utsatte i saker som gjelder ufrivillig opphold i utlandet, negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Kompetanseteamet kan blant annet gi råd og veiledning om:

o hvordan kartlegge situasjonen til den utsatte 
o hvordan samtale med den utsatte eller den utsattes familie 
o hvilke (andre) instanser som bør involveres i saken 
o risikovurdering og sikkerhetstiltak 
o annen oppfølging den utsatte kan ha behov for, som for eksempel psykososial oppfølging 
o bistand når den utsatte befinner seg i utlandet. 

• Dersom saken kan tilknyttes en skole eller et nærområde der IMDi har utplassert en av sine mangfoldsrådgivere, kan også disse kontaktes for å få råd og veiledning. IMDis mangfoldsrådgivere har spisskompetanse på negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Mangfoldsrådgiverne er utplassert på utvalgte videregående skoler i alle landets fylker, og ved enkelte ungdomsskoler og voksenopplæringssentre. 

• I kommunikasjonen med den du er bekymret for, vær tydelig på at det i praksis kan være svært krevende for norske myndigheter å gi bistand utenfor Norge. I noen tilfeller vil det ikke være mulig å hjelpe. Norske myndigheter fraråder reiser til enkelte land, og utenrikstjenestens mulighet til å bistå er begrenset i disse landene. Reiserådet vil også påvirke gyldigheten til en eventuell reiseforsikring. Oversikt over reiseråd finnes på regjeringen.no og i appen Reiseklar. Bruk reiserådene aktivt i veiledningssamtaler med unge og deres foresatte. Vær oppmerksom på at det kan være vanskelig å bistå barn som oppholder seg ufrivillig i utlandet, selv i land uten reiseråd, ettersom bistand til retur i utgangspunktet vil kreve samtykke fra barnets foreldre. 

Vi ber om at skoler, kommuner og fylkeskommuner følger opp elever som uteblir fra skolen. 

Utdanningsdirektoratet har en veileder som kan benyttes i samtaler dersom skolen er bekym-ret for at en elev kan bli holdt tilbake i utlandet mot sin vilje eller ikke møter til skolestart. 

Det er utarbeidet tverrsektorielle retningslinjer om etterlatte barn i utlandet. Retningslinjene er ment som et arbeidsverktøy for fagfolk, og beskriver hvordan offentlige instanser skal håndtere mistanke om at barn skal etterlates. Det er også utarbeidet retningslinjer i saker hvor bekymringen for ufrivillige utenlandsopphold gjelder personer over 18 år. «