10 år etter terroren i Norge

Det nærmer seg ti år siden de grusomme terrorhandlingene 22. juli 2011. Dette året og denne tiden vet vi kan bli krevende for de mange som er direkte berørt og ble så hardt rammet sommeren for 10 år siden. Gjennom første delen av året har det vært en rekke bokutgivelser, TV-serier og informasjon gjennom andre kanaler som retter fokus mot hendelsene. For mange av de berørte vil dette være utfordrende påminnere.

Av spesialrådgiver Nils-Petter Reinholdt

I forrige uke ble resultatene fra Utøya-studien publisert med nedslående resultater. Studien ble gjennomført på slutten av 2019/begynnelsen av 2020. Ved fjerde intervjurunde rapporterte over en tredjedel av de som overlevde terroren på Utøya symptomer tilsvarende, eller på grensen til, PTSD. Nesten halvparten var fremdeles mye plaget av angst og depresjonssymptomer. Like mange rapporterer søvnplager, en tredjedel har kroniske ledd og skjelettsmerter og like mange rapporterer at de har betydelig hodepine. Omtrent en tredjedel av de som overlevde terroren og en tidel av foreldrene hadde behov for nye hjelpetiltak eller forsterkning av eksisterende tiltak 8,5 år etter terroren. Les mer om resultatene fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS.  Du kan også se opptak fra konferansen i juni – her.

Resultatene er nedslående, men bekrefter det inntrykket vi har fått underveis gjennom vår deltakelse i forskningen, dialog med ulike grupper av berørte, vårt samarbeid med Støttegruppa etter 22 juli, og ikke minst gjennom los-ordningen som har vært i drift siden 2019. Mange av forbedringsområdene når det gjelder den psykososiale oppfølgingen er også påpekt i ulike evalueringsrapporter, inkludert:

NKVTS sin rapport om oppfølgingen av de som overlevde på Utøya – «Erfaringer med tiltakene fra det offentlige hjelpeapparatet» og Helsedirektoratets (Agenda) evaluering av den psykososiale oppfølgingen etter 22 juli.

Samarbeid med støttegruppa etter 22. juli – konsekvenser for vårt arbeid med opplæring i krisefeltet 

Ved RVTS Øst har vi utviklet en opplæringsstrategi på krisefeltet som rommer mange ulike konkrete tiltak, fra generell opplæring av kriseteam og innsatspersonell, til mer spissede tiltak som et scenariobasert kriselederkurs som går over tre dager og gjennomføres på Utøya. I tillegg til det generelle kunnskapsgrunnlaget som foreligger på feltet bruker vi aktivt forskningen etter 22. juli, og brukererfaringer.

Til det siste har vi gjennom mange år samarbeidet tett med Støttegruppa etter 22. juli, og andre som var direkte berørt av hendelsene i 2011. Disse erfaringene (fra representanter for Støttegruppa og andre brukerstemmer) anvender vi systematisk gjennom våre opplæringsprogrammer, i kunnskapsportalen psykososialberedskap.no, på konferanser og i ulike andre prosjekter.

Katastrofeekspertene
Eksempler på dette siste er arbeidet med rapportene «Katastrofeekspertene» og «Utøya 22. juli – livet etterpå» som vi gjennomførte i tett samarbeid med Barneombudet. Her deler ni ungdommer som var på Utøya erfaringer og tanker med det formål å bidra til hvordan samfunnet best kan bidra til hjelpe barn/unge som rammes av en katastrofe. Se link til rapportene nederst (Ressurser).

Gjennom samarbeidet med Støttegruppa etter 22 juli, og mange av de som ble direkte rammet av hendelsene har vi kunnet få fram mange viktige poenger knyttet til de kort, -og langsiktige konsekvensene av kriser og katastrofer. Disse brukererfaringene utgjør en viktig del av formidlingen til ulike grupper innsatspersonell og kriseteam som har ansvar for krisehåndtering ved fremtidige hendelser. For oss som kompetansesenter har det vært viktig å understøtte Støttegruppas aktiviteter. Dette har eksempelvis skjedd gjennom:

  • Tilstedeværelse og faglige innspill på samlinger (nasjonale og fylkesvise for hhv berørte ungdommer/etterlatte i regi av fylkeslag)
  • Planlegging og gjennomføring av de nasjonale samlingene for ungdommer som var på Utøya i juli 2011.
  • Samlinger arrangert høsten 2014, 2016, 2018, og sist i september 2020
  • Koordinering og organisering av psykososial støtte ifm forhåndsvisninger av filmen «Utøya – 22 juli», og andre filmprosjekter
  • Råd, veiledning, konsultasjon knyttet til enkeltsaker/ulike former for henvendelser
  • Psykososial støtte ifm arrangementer, blant annet på Utøya 21. og 22. juli hvert år

Vi ønsker å videreføre det pågående, og gode samarbeidet med Støttegruppa etter 22. juli. RVTS Øst forstår dette som en del av vårt generelle oppdrag og ser fram til et tett og tillitsfullt samarbeid.

LOS-ordning for berørte av terrorhandlingene i 2011

Støttegruppa etter 22. juli gjennomført en medlemsspørreundersøkelse fra 2018 som avdekket betydelige mangler i oppfølgingstilbudet til de berørte. Som en konsekvens av dette besluttet Regjeringen å etablere en regional los-funksjon for berørte av terrorhandlingen i 2011. Intensjonen med denne er å bidra til psykososial støtte og ivaretakelse, blant annet gjennom bistand til å finne fram til relevante oppfølgingsinstanser

Regjeringen la denne funksjonen til de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Fra 2019 har RVTSene fått tildelt midler for å ivareta denne funksjonen.

Mandat for ordningen er som følger:

  • RVTS’ene skal bistå Nasjonal Støttegruppe med å synliggjøre dette tilbudet overfor de berørte etter terrorhandlingene i 2011. Losenes oppgave vil blant annet være å informere om aktuelle tilbud.
  • Hvert RVTS oppnevner loser (kontaktpersoner) som berørte kan kontakte.
  • Berørte kan ta direkte kontakt med losene. De tilbys da avklaringssamtale/r for vurdering og eventuell oppfølging av behov for bistand.
  • Losene kan ved behov være behjelpelig med å etablere kontakt med relevante instanser, der vedkommende kan få et tilbud om helsehjelp eller annen bistand.
  • Losene skal bidra til et tettere samarbeid mellom RVTSene, Nasjonal støttegruppe og dens fylkeslag.

Kontaktperson for los ordningen ved RVTS Øst er spesialrådgiver Sveinung Odland; tlf: 986 53 571.