Tvangsekteskap

Tvangsekteskap er vold i nære relasjoner, et alvorlig overgrep og forbudt ved lov. Tvangsekteskap gjennomføres både i Norge og i utlandet. Ikke alle arrangerte ekteskap er tvangsekteskap, men alle tvangsekteskap er arrangerte.

Tvangsekteskap forstår vi her som ekteskapsinngåelse der en eller begge ektefeller ikke har mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for vold, frihetsberøvelse, annen straffbar eller urettmessig atferd eller utilbørlig press.

Tvangsekteskap er en form for vold i nære relasjoner, og kan i praksis også innebære at den enkelte ikke har mulighet til å velge seg ut av en forlovelse eller et inngått ekteskap, eller velge en partner på tvers av familiens ønsker, uten å bli utsatt for represalier.

En ung person med kort, naturlig hår og svart skjorte står mot en lyseblå bakgrunn og ser til siden mens han nervøst biter på neglene.

Barneekteskap

Barneekteskap forstår vi her som ekteskap der en eller begge av partene er under 18 år. Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker er under 16 år.

Å bli utsatt for tvangsekteskap er et alvorlig overgrep. Individer som opplever å bli tvangsgiftet, vil som regel ha vært utsatt for negativ sosial kontroll i oppveksten. Når et tvangsekteskap er gjennomført, har den utsatte blitt fratatt sin grunnleggende rett til å bestemme over eget liv. Tvangsekteskap gjennomføres både i Norge og i utlandet.

Hva er forskjellen på arrangert ekteskap og tvangsekteskap?

Arrangerte ekteskap vil si at foreldre og familie har en ledende rolle i å finne ektefelle for sine barn. Tradisjonen med arrangerte ekteskap står sterkt i mange land, og forekommer også i Norge. Hvis et arrangert ekteskap er frivillig og ønsket av de som skal gifte seg, er det lovlig i Norge. Ikke alle arrangerte ekteskap er tvangsekteskap, men alle tvangsekteskap er arrangerte.

Denne grensegangen er imidlertid glidende, og det kan ofte være vanskelig å skille mellom arrangert og tvang. Noen kan oppleve at de reelt sett ikke har noe valg, ettersom det å la være å gifte seg i praksis ikke er noe alternativ.

Andre forteller derimot at de aldri følte seg presset til å gifte seg, men at det tvert imot var deres valg å la foreldrene finne en ektefelle til dem. Det som skiller tvangsekteskap fra arrangert ekteskap, er altså graden av opplevd medbestemmelse og press.

En kvinne med skulderlangt, mørkt hår ser trist ned, mens en persons hånd peker på henne fra høyre side av bildet. Bakgrunnen er enkel og gråaktig.

Definisjon av tvangsekteskap

Et ekteskap som organiseres på en slik måte at minst én av ektefellene:

  • ikke har en reell mulighet til å velge å forbli ugift uten å bli utsatt for represalier
  • ikke har reell mulighet til å velge en annen partner på tvers av familiens ønsker uten å bli utsatt for represalier
  • har samtykket til ekteskap etter utilbørlig press, trusler eller annen psykisk eller fysisk vold

Den utsattes egen opplevelse av tvang må tillegges stor vekt.

Lovverk om tvangsekteskap

Bekymring rundt utenlandsreise

Ved fare for kjønnslemlestelse, tvangsekteskap eller lengre, ufrivillige utenlandsopphold, er det aller viktigst å forsøke å unngå utreise. Utsatte kan bli etterlatt eller innesperret, og norske myndigheter har begrensede muligheter for å hjelpe.

Hvert år er det flere elever som ikke møter opp i norske klasserom ved skolestart, eller ikke kommer tilbake fra ferier i utlandet. Noen står i fare for å bli giftet bort eller etterlatt mot sin vilje. Kommuner og skoler har et særlig ansvar for å følge opp elever som uteblir.

Her er noen råd om hva du kan gjøre hvis du er bekymret for et planlagt utenlandsopphold.

Dersom du er bekymret for en ungdom som skal reise til utlandet, bør du:

  • snakke med vedkommende og drøfte med erfarne fagfolk
  • ta kontakt med barneverntjenesten eller politiet
  • notere adresser og telefonnumre til dit den unge skal reise
  • snakk om mulige støttepersoner og nettverk i Norge og destinasjonen
  • be om kopi av pass og reisedokumenter

Dersom reisen allikevel gjennomføres, kan du informere om plikt til å melde ifra til politi eller barnevern om hva som skal gjøres hvis den unge ikke kommer tilbake til planlagt tid. Vær oppmerksom på at dette kan gi en falsk trygghet og at norske myndigheter har begrensede muligheter til å hjelpe etter utreise.

Verktøy og aktører

I enkelte land er det etablert samarbeid med utenriksstasjon/integreringsrådgivere. Integreringsrådgiverne kan bidra med informasjon om bl. a. kulturelle forhold og ekteskapstradisjoner i den utsatte ungdommens opprinnelsesland. Slik informasjon og kunnskap gir ofte et godt grunnlag for råd og tiltak. Samarbeid med integreringsrådgiver har vist seg særlig nyttig for å avklare hvordan forholdene er lokalt i det landet eleven skal reise til.

Blir du kontaktet av en ungdom som blir holdt i utlandet mot sin vilje?

  • Instruer om å ikke gjøre noe som øker konfliktnivået. Målet er først å komme trygt hjem.
  • Fortell at ambassadene har retningslinjer for saker som dette, og at hun eller han skal be om hjelp der dersom det er mulig å komme seg dit. Gi kontaktinformasjon til ambassaden.
  • Få en så nøyaktig stedsbeskrivelse som mulig.
  • Få informasjon om husstand, adresse og fasttelefon.
  • Få en beskrivelse av hvem som er i huset.
  • Hvordan er rutinene i huset?
  • Snakk sammen om hvordan dere kan holde kontakt.

Oppdatert 02.10.2025

RVTS Øst | Tvangsekteskap