- Vold og seksuelle overgrep
Tegn på at barn lever med vold
Tegn og symptomer på at barn og unge lever med vold er like, uavhengig av kulturbakgrunn. Skadene og konsekvensene er like omfattende og behovene de samme. For å yte god hjelp er det likevel viktig å vite noe om sammenhengen volden skjer i.
Noen barn og unge, både med minoritets- og majoritetsbakgrunn, lever dessverre med vold og overgrep i sine nære relasjoner. I noen tilfeller er volden en systematisert del av oppdragelsen. Å bli utsatt for vold under oppveksten kan forstyrre barns utvikling, blant annet deres tilknytningsmønster.
I noen familier er kulturelle momenter som ære, dydighets- og lydighetskrav, patriarki og kollektivisme sentrale beveggrunner for familievolden. Det gjelder både for barn som har bakgrunn fra andre land, men det kan også gjelde for eksempel etnisk norske barn som vokser opp i lukkede trossamfunn. I andre familier kan det være sosioøkonomiske forhold, psykisk helse eller migrasjon som utløser volden.
Definisjon på vold
Vold har dermed mange ulike former og uttrykk. Ofte er det også glidende overganger mellom disse voldsuttrykkene. Det er viktig å være klar over at psykisk vold og frykt kan være like skadelig som fysisk vold, og at å være vitne til vold også er å være utsatt for vold.
Hva er voldens psykologi?
Signaler på at barn og unge kan være utsatt for vold og omsorgssvikt:
- forandring i oppførsel
- manglende engasjement og punktlighet
- mareritt
- konsentrasjonsvansker
- fravær på skolen
- isolering
- tillitsproblemer
- grenseløshet
- rømmer hjemmefra
- ambivalens
- søvnforstyrrelser
- løgn og manipulasjon
- endret klesstil/omgangskrets
- depresjon
- angst
- uttrykker uro/bekymring for kommende fridager
- selvskading og selvmordsforsøk
- spiseforstyrrelse
- vondt i hodet, magen eller muskel- og skjelettplager (søker fri fra gym, har mye fravær eller forteller/viser økning i slike typer plager)
Man kan også ofte se tilsvarende tegn hos søsken og andre i familien.
Hva trenger barn og unge som er utsatt for vold?
- at volden stopper
- at tausheten brytes
- omsorg og tålmodighet
- trygge voksne som spør, tåler å høre det de har å fortelle, og tør å handle
- å få bekreftelse på at deres erfaringer er gyldige
- å få vite at det ikke er deres feil
- å få muligheten til å bearbeide avmaktsfølelse i trygge omgivelser
- å komme ut av destruktive måter å mestre volden
- å lære at vold ikke er akseptabelt
- å lære at det finnes alternativer til vold
Er saken akutt?
Å avklare hvor akutt en konflikt er, handler hovedsakelig om en bedømmelse av hvorvidt den unge er i fare og om vedkommende må ha umiddelbar hjelp. En slik vurdering skal gjøres med utgangspunkt i informasjonen som den unge gir.
Det er politiets ansvar å gjennomføre trusselvurderinger i saker som har med vold å gjøre. Men siden den som tar kontakt kan være i fare allerede ved det første møtet, er det viktig at du som fagperson, enten som lærer for en elev eller representant for hjelpeapparatet, også er rustet til å vurdere hvor akutt konflikten er.
Still deg følgende spørsmål for å strukturere informasjonen du har fått:
- Er det fysisk og/eller psykisk vold inne i bildet?
- Er konflikten stabil, eller er den eskalerende?
- Er det en akutt konflikt som gjør at den unge ikke kan gå hjem etter møtet uten fare for alvorlige represalier fra familien?
- Er det fare for at vedkommende kan bli isolert, tvunget med til utlandet og/eller tvunget til ekteskap i nær framtid?
Er personen over eller under 18 år?
Å skille mellom personer under og over 18 år er avgjørende for hvilke instanser som skal ta ansvar for eventuelle tiltak.
Dersom den unge er under 18 år og det er mistanke om at vedkommende blir mishandlet eller utsatt for omsorgssvikt i hjemmet, har hjelpeapparatet plikt til å melde fra til barnevernstjenesten. Opplysningsplikten kan altså gjelde til tross for at konflikten ikke vurderes som akutt.
I en akutt konflikt der den unge ikke kan dra hjem, er det barneverntjenesten eller barnevernsvakta som fatter midlertidig vedtak om plassering av den unge utenfor hjemmet etter barnevernloven § 4-6 annet ledd. Ved akuttsaker er det altså politiet og/eller barnevernet som skal kontaktes.
Er du usikker og trenger å drøfte saken?
Kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll er et nasjonalt tverretatlig fagteam som bistår hjelpeapparatet i konkrete saker som omhandler tvangsekteskap, kjønnslemlestelse eller andre former for æresrelatert vold.
Kompetanseteamet veileder både første- og andrelinjetjenestene, for eksempel politi, barnehager, skoler, asylmottak, helsestasjoner, barnevernstjenesten, krisesentre, norske utenriksstasjoner og UDI.
Røde Kors-telefonen mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse kan også kontaktes.
Oppdatert 02.10.2025
