Ikke fjern samtaletrening fra sykepleierutdanningen!

Et svik mot barn og unge: I forslag til ny forskrift for sykepleierutdanningen foreslås det å fjerne kravet om at sykepleierstudenter skal kunne snakke med barn om temaer som omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Begrunnelsen er at dette er faglig og etisk utfordrende å legge til rette for. Vår klare tilbakemelding er at det ikke stemmer – her har man rett og slett sovet i timen.

Gjennom kontakt med både sykepleiere og andre yrkesgrupper vet vi at samtaler med barn og unge om vold og overgrep er krevende, og mange er redde for å trå feil. Men vi vet også at veien fra usikkerhet til trygghet og mestring ikke trenger å være lang. Det er helt riktig at «øvelse gjør mester» – også når det gjelder den vanskelige, men livsviktige samtalen med barn og unge.

Teknologi gir muligheter

Og nei – vi trenger ikke utsette sårbare barn og unge for å være «prøvekluter» for usikre studenter. Teknologien gir oss i dag gode muligheter til å øve på samtaler på måter som er både faglig og etisk forsvarlige. Det finnes digitale verktøy, simuleringsprogrammer og undervisningsopplegg som gir realistisk trening uten å gå på bekostning av barns trygghet.

RVTS (Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) har i flere år arbeidet med å utvikle og implementere slike verktøy og metoder. Vi i nasjonal arbeidsgruppe for snakkemedbarn.no har god erfaring med at trening nytter, også for sykepleierstudenter.

Gjennom trening med avatarer gjør studentene seg viktige erfaringer om eget kommunikasjonsmønster, og øker ferdigheter til å kunne snakke med barn de er bekymret for. Vi samarbeider gjerne videre med utdanningsinstitusjonene om hvordan ressursene kan benyttes slik at studenter får trent på samtaler på nyttig, faglig og etisk forsvarlig måte. 

Vi forstår at sykepleierutdanningen står overfor krevende prioriteringer. Men å nedprioritere kompetanse på samtaler om vold, overgrep og omsorgssvikt er ikke et lite kutt – det er et alvorlig svik mot utsatte barn og unge. Det er også et skritt i feil retning i arbeidet med å forebygge vold og overgrep som samfunnsproblem.

Et samfunnsansvar

Vi vet at belastende og traumatiske livserfaringer er overrepresentert blant unge og voksne som begår gjentatt kriminalitet, som selv utsetter andre for vold og overgrep, som står utenfor arbeidslivet, og som strever med både somatisk og psykisk helse.

Å styrke sykepleiernes kompetanse i møtet med slike erfaringer er ikke bare et faglig ansvar – det er et samfunnsansvar. Etter vår mening er det ikke uetisk å gjøre sykepleiere i stand til å utvikle gode øyne til å se med, og trygghet og kompetanse til å hjelpe.

Det som derimot er uetisk, er å frata dem muligheten til å lære det.