Barnevernet må ha dobbeltkompetanse i arbeidet med vold
Hvorfor glipper volden for barnevernstjenesten i arbeidet med familier? Hvordan få til et samarbeid med foreldre når de er anklaget for vold? Erfaringskonferansen «Når volden glipper» fant noen svar, men arbeidet er såvidt startet.
8. juni samlet RVTS Øst 120 ansatte i barnevernstjenesten og flere Statens barnehus for å bli klokere på den komplekse tematikken.
– Barnevernet forteller at det er nyttig å øve på hvordan man beholder et foreldreperspektiv og et barneperspektiv, og samtidig tar hensyn til at foreldrene er i en krise når det skjer en voldsanmeldelse, forteller Ane H. Simonsen, spesialrådgiver i RVTS Øst og en av tre arrangører bak konferansen.
Simonsen inngår i en prosjektgruppe med spesialrådgivere Torhild S. Lagerqvist og Ingunn L. Eriksen om tematikken.
De forteller at målet med konferansen var «en fot i bakken» for samarbeidet de har satt i gang med noen barnevernstjenester for å utforske hva det er som gjør at volden glipper.
Bakgrunn for konferansen
– I 2023 kom rapporten «Barnevernstjenestens arbeid med vold og overgrep» fra Anja Bredal med flere, som omhandler at volden "glipper". Vi ble inspirert av den, forteller Simonsen.
I tillegg dro spesialrådgiverne fra RVTS Øst til Sverige i 2024 og fikk opplæring i «Efter barnförhöret». Metoden ble avgjørende for arbeidet med at volden ikke skal glippe i Norge.
– Vi har testet ut elementer fra denne metoden i samarbeid med norske barnevernstjenester, sier Lagerqvist.
Erfaringskonferansen var et pilotprosjekt om tematikken.
– Vi ønsket å skape en konferanse hvor vi fikk delt både teoretisk bakteppe, praktisk tilnærming og informasjon fra blant andre Bufdir. Dette var en pilot, for å se om et slik format kan være nyttig for tjenestene, både som læringsarena, men også for å knytte kontakter på tvers av tjenester og lære av hverandre, forteller Lagerqvist.
– Det skulle ikke være en konferanse med ferdige svar eller en "riktig metode", men snarere at ansatte i barnevernet skulle få dele sine erfaringer med voldssaker, sier Eriksen.
Inspirasjon fra Sverige
Et høydepunkt på programmet var presentasjon og workshop fra Stiftelsen Allmänna Barnhuset fra Sverige. Prosjektleder Lagerqvist forteller om bakgrunnen for invitasjonen:
– Høsten 2024 startet vi et samarbeid med dem om deres metode «Efter barnförhöret». De har utarbeidet denne pedagogiske metoden til oppfølging av barn og familier rett etter barneavhør om vold, forteller Lagerqvist.
– «Efter barnförhöret» har særlig fokus på krisetenkning, omsorg og støtte for både barnet og familien. Hensikten med metoden er at barnets stemme ikke skal forsvinne i kaoset som ofte oppstår, og at barnet skal få det litt bedre.
På erfaringskonferansen fikk Emma Andersson, Tove Pettersson og Karin Calmerskog fra Allmänna barnhuset fram hvor viktig barnets stemme og historie er, og at den ikke skal glippe. Deltakerne lot seg inspirere av arbeidsmodellen fra Sverige, selv om rammene og institusjonene i nabolandet er forskjellig.
– Hensikten med metoden er blant annet å dempe krisen i familien og øke sjansen for at familien tar imot hjelp fra barnevernet i etterkant, forteller Eriksen.
Foto: Selma H. Hellstrand
Arbeidet med foreldrene må få tydeligere fokus
Et annet innlegg som ble ansett som nyttig, var Tina Feylings fra barnevernstjenesten i Tønsberg, som snakket om samarbeid med foreldre i oppstart av en voldssak.
Hun trakk fram at tjenestene må se på foreldrenes samarbeidskompetanse, og at frykt også kan se ut som samarbeid – foreldre kan framstå samarbeidsvillige når de egentlig bare er redde. Tjenestene trenger kunnskap om foreldre i krise og deres mestringsstrategier.
Hjelp til foreldrene er også hjelp til barna – stort sett.
Deltakerne fikk også mye ut av Bufdirs innlegg om deres pågående arbeid med en egen veileder til barnevernstjenestene for å sikre at volden ikke glipper gjennom barnevernsforløpet.
Alternativ til vold presenterte sitt arbeid med «Samtaler om vold med foreldre og barn – en voldsspesifikk veileder for barneverntjenesten», og MST-CAN-veileder Kristin Stava snakket om hvordan man kan ha fokus på volden samtidig som at MST-CAN er et frivillig tiltak.
MST-CAN står for «Multisystemic Therapy – Child Abuse and Neglect» og er et intensivt, hjemmebasert behandlingstilbud for familier med barn mellom 6–18 år der det har forekommet vold eller alvorlig omsorgssvikt (Bufdir.no).
Konferansen besto av innlegg fra fagfolk og oppgaver i grupper, for å kunne dele erfaringer barnevernsansatte imellom. Gjennom begge deler ble det tydelig at (sam)arbeidet med foreldrene bør få et tydeligere fokus.
– Står fokuset på avdekking og politiarbeid i veien for samarbeid med foreldrene når de er anklaget for vold? Dette ble et åpent spørsmål gjennom dagen, forteller Simonsen.
Krevende balansearbeid
Deltakerne ble satt i grupper og spurt:
«Hva gjør dere for å håndtere balansen mellom å lytte til foreldrene med empati, samtidig som dere holder tak i barnets fortelling om vold?»
Deltakerne fortalte at de prøver å ha et gjennomgående fokus på barnets opplevelse. De tror på barnet, og de gjentar bekymringen. Samtidig er de opptatt av å anerkjenne foreldrene og deres situasjon, med vekt på at foreldrene er i krise.
Det er et krevende balansearbeid som krever dobbelkompetanse. Ansatte i barnevernet må balansere flere ulike virkeligheter: barnets og foreldrenes.
Målet for mange er å bygge en allianse med foreldrene, siden god hjelp til dem også hjelper barnet. Samtidig må man identifisere utfordringene og være tydelige på dem.
Videre arbeid med "når volden glipper"
Arbeidet med temaet fortsetter på ulike måter.
– Dette var en begynnelse på en slik type konferanse eller fagsamling for barnevernstjenester. Målet er at de kan utveksle gode metoder, lære av hverandre, få praktisk kunnskap og tilgang til både forskning og fagpåfyll, forteller Lagerqvist.
RVTS Øst skal videre samarbeide med barnehuset i Oslo og en barnevernstjeneste for å se om metoden fra Sverige kan brukes under norske forhold, mer eller mindre i sin helhet.
I tillegg skal prosjektgruppa fortsette utprøvingen av elementer fra metoden i samarbeid med flere barnevernstjenester. I tillegg skal de utvide samarbeidet med tjenester som har etablert tilsvarende tiltak i egen tjeneste, for å lære av deres erfaringer.
– Vi ønsker å høre fra barnevernstjenester om hva de ønsker hjelp til og hvordan vi kan hjelpe! Det finnes mange eksempler på god praksis som vi ønsker å vise frem og dele, sier Simonsen.
Tusenkronersspørsmålet: Hvorfor glipper volden for barnevernet?
– Vi har ikke helt svaret ennå, men tror vi er på sporet..., avslutter Simonsen.
RVTS Øst bidrar også inn til referansegruppen som Bufdir har nedsatt om barnevernstjenestens arbeid med vold.
