Traumesensitiv praksis

Du møter dem i barnehagen, på skolen, i institusjon eller i helsetjenester.
Barn og unge som strever og som reagerer sterkt, trekker seg unna eller utfordrer grensene dine.

Hva gjør du når reaksjonene virker uforståelige og det du prøver ikke virker?

Det er lett å tenke at noe er «galt». At barnet er vanskelig, utfordrende eller lite samarbeidsvillig. I et traumesensitivt perspektiv prøver vi å forstå barnets reaksjoner på en annen måte. I stedet for å spørre: «Hva er galt med deg?», spør vi «Hva har skjedd med deg?»

Når vi endrer spørsmålet, endrer vi også hvordan vi forstår og møter barns atferd.

Hva skjer med barn som lever med stress og belastninger?

Mange barn bærer med seg erfaringer som ikke er synlige for omgivelsene. Det kan være uro hjemme, vold, omsorgssvikt, eller andre belastninger som har vart over tid.

Felles for disse erfaringene er at de blir for mye for barnet å håndtere alene. Erfaringer som ikke blir møtt eller håndtert setter seg ikke bare i minnene, de setter seg i kroppen. For noen barn betyr det at de går rundt med en slags indre alarm som alltid er på.

Slik kan det se ut for Marius på fotballbanen. Den sterke reaksjonen er uforståelig og kanskje provoserende for de voksne som skal håndtere den. Kunne de møtt ham på en annen måte enn med bortvisning?

For noen barn kan den samme alarmen gjøre at de stenger andre ute og ikke viser hvordan de har det. Hvordan kan voksne møte denne atferden?

Hvorfor reagerer noen barn så sterkt?

Barn som over tid har levd med utrygghet, vold, omsorgssvikt eller følelsesmessig fravær, kan utvikle en vedvarende forhøyet stressrespons. Det kan komme til uttrykk som sterke reaksjoner, konsentrasjonsvansker, sinne, tilbaketrekning eller at barnet “forsvinner”.

Disse reaksjonene skjer ofte automatisk. Når kroppen opplever fare, reagerer den på måter som en gang var nødvendige for å tilpasse seg omgivelsene barnet levde i. Det handler ikke om viljestyrt atferd, men om en kropp i konstant beredskap. Selv når situasjonen senere endrer seg, kan stressresponsen fortsette å være aktiv. Derfor tar det ofte tid og mange trygge erfaringer før kroppen gradvis lærer at faren er over.

For å håndtere utrygghet utvikler barn ulike strategier for å beskytte seg selv. Det som tidligere hjalp barnet å holde ut eller bevare kontroll, kan senere skape utfordringer i møte med skole, voksne og andre barn. Atferd som utenfra kan oppfattes som trass, avvisning eller manglende motivasjon, kan derfor være uttrykk for erfaringer med utrygghet.

Traumer påvirker ikke bare hvordan barn reagerer, men også hvordan de begynner å forstå seg selv. Når barn gjentatte ganger opplever avvisning, kritikk eller uforutsigbarhet, kan det vokse fram en smertefull følelse av at:

• «Det er noe galt med meg.»
• «Jeg er ikke verdt å bli elsket.»

Dette er ikke tanker barnet velger å ha. Det er erfaringer og følelser som gradvis setter seg i kroppen og former barnets selvbilde, trygghet og opplevelse av tilhørighet.

Hva er traumesensitiv praksis i møte med barn?

Traumesensitiv praksis handler om å forstå at barndomsbelastninger og stress påvirker barn og unges fungering, og tar hensyn til det i møte med dem.

Se hvordan fosterfar prøver å gi Marius reguleringstøtte etter episoden på fotballbanen:

Refleksivitet hos den voksne

Alle som jobber med barn og unge kjenner på usikkerhet:

Gjør jeg det riktig? Burde jeg vært tydeligere eller mer tålmodig? Hvorfor fungerer det ikke alltid? 

Dette handler ikke om manglende kompetanse, men om kompleksiteten i arbeidet.

Derfor er kunnskap om traumer, regulering og relasjon avgjørende. Det som gjør en forskjell, skjer ofte i de små øyeblikkene: Når du møter barnet med ro. Når du blir i relasjonen, også når det er vanskelig. Når du klarer å tåle sterke reaksjoner uten at situasjonen eskalerer.

Å anerkjenne at dette krever mye av oss, er å ta både seg selv og barna på alvor. Refleksivitet handler om å forstå egne reaksjoner samtidig som du forsøker å forstå barnet.

Spør deg selv:

• Hva skjer i barnet nå?
• Hva skjer i meg?
• Hva trenger jeg for å klare å gi barnet det?

Denne typen refleksjon kan bidra til trygghet og nye erfaringer over tid.

Kurs i traumesensitiv praksis for deg som jobber med barn

Å forstå barns atferd er et viktig første steg, men mange opplever at det vanskeligste er å få det til i praksis.

RVTS Øst tilbyr kurs og ressurser i traumesensitiv praksis for deg som jobber med barn og unge. Her får du:

• konkrete verktøy for å møte sterke reaksjoner
• økt forståelse av barns atferd og stressrespons
• støtte i arbeid med relasjon og regulering
• trening i refleksjon og hjelp til den vanskelige, men viktige samtalen med et barn om hvordan de har det