Vi er los for 22. juli-berørte

Hver 22. juli kommer terroren i 2011 tett på for mange. Oppmerksomhet rundt de grusomme terrorhandlingene kan være krevende påminnere for direkte berørte. RVTS Øst har en los-ordning, som betyr at vi kan hjelpe berørte å navigere i hjelpeapparatet.

Kriser og katastrofer|

Traumer

Nils Petter Reinholdt

29.06.2026

Et nærbilde av en blomstrende tregren med grønne blader og lyserosa blomster, mot en solfylt himmel med spredte skyer.

I 2018 gjennomførte Støttegruppa etter 22. juli en medlemsundersøkelse som avdekket betydelige mangler i oppfølgingstilbudet til de berørte. Som en konsekvens av dette, besluttet regjeringen å etablere en regional los-funksjon for berørte av terrorhandlingen i 2011.

Intensjonen med los-ordningen er å bidra til psykososial støtte og ivaretakelse, blant annet gjennom bistand til å finne fram til relevante oppfølgingsinstanser.

Regjeringen la denne funksjonen til oss, de regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Fra 2019 har RVTS-ene fått tildelt midler for å ivareta denne funksjonen.

Mandat for los-ordningen:

RVTS-ene skal bistå nasjonal støttegruppe med å synliggjøre dette tilbudet overfor de berørte etter terrorhandlingene i 2011. Losenes oppgave vil blant annet være å informere om aktuelle tilbud.
Hvert RVTS oppnevner loser (kontaktpersoner) som berørte kan kontakte.
Berørte kan ta direkte kontakt med losene. De tilbys da avklaringssamtale/r for vurdering og eventuell oppfølging av behov for bistand.
Losene kan ved behov være behjelpelig med å etablere kontakt med relevante instanser, der vedkommende kan få et tilbud om helsehjelp eller annen bistand.
Losene skal bidra til et tettere samarbeid mellom RVTS-ene, nasjonal støttegruppe og dens fylkeslag.

Kontaktperson ved RVTS Øst:

Spesialrådgiver Nils Petter Reinholdt, tlf: 99438234 / e-post: nils.petter.reinholdt@rvtsost.no

Nedslående resultater fra Utøya-studien

Ved fjerde intervjurunde (i 2019–2020) rapporterte over en tredjedel av de som overlevde terroren på Utøya symptomer tilsvarende, eller på grensen til, posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Nesten halvparten var fremdeles mye plaget av angst og depresjonssymptomer. Like mange rapporterte søvnplager, en tredjedel har kroniske ledd- og skjelettsmerter, og like mange rapporterer at de har betydelig hodepine.

Omtrent en tredjedel av de som overlevde terroren og en tidel av foreldrene hadde behov for nye hjelpetiltak eller forsterkning av eksisterende tiltak 8,5 år etter terroren.

Resultatene er nedslående, men bekrefter det inntrykket vi har fått underveis gjennom vår deltakelse i forskningen, dialog med ulike grupper av berørte, vårt samarbeid med Støttegruppa etter 22. juli, og ikke minst gjennom los-ordningen som har vært i drift siden 2019. Mange av forbedringsområdene når det gjelder den psykososiale oppfølgingen, er også påpekt i ulike evalueringsrapporter.

Les mer:

Hver tredje Utøya-overlevende sliter psykisk (NKVTS)
Opptak fra konferanse i juni 2021 (NKVTS)
"Erfaringer med tiltakene fra det offentlige hjelpeapparatet" (NKVTS)
"Evaluering av modellen for den psykososiale oppfølgingen etter 22 juli 2011" (PDF) (Helsedirektoratet / Agenda Kaupang)

Samarbeid med støttegruppa gir retning for vårt arbeid

Ved RVTS Øst har vi utviklet en opplæringsstrategi på krisefeltet som rommer mange ulike konkrete tiltak, fra generell opplæring av kriseteam og innsatspersonell til mer spissede tiltak, som et scenariobasert kriselederkurs som går over tre dager og gjennomføres på Utøya. I tillegg til det generelle kunnskapsgrunnlaget som foreligger på feltet, bruker vi aktivt forskningen etter 22. juli og brukererfaringer.

Gjennom mange år har vi samarbeidet tett med Støttegruppa etter 22. juli og andre som var direkte berørt av hendelsene i 2011. Disse erfaringene (fra representanter for støttegruppa og andre brukerstemmer) bruker vi systematisk gjennom våre opplæringsprogrammer, i kunnskapsnettstedet psykososialberedskap.no, på konferanser og i ulike andre prosjekter.

Ved siden av teksten 22. juli er det et stilisert hjerteomriss med et mindre hjerte inni, og under står det Vi glemmer aldri.

Katastrofeekspertene

Eksempler på dette er arbeidet med rapportene Katastrofeekspertene (PDF) og Utøya 22. juli – livet etterpå, som vi gjennomførte i tett samarbeid med Barneombudet. Her delte ni ungdommer som var på Utøya erfaringer og tanker med det formål å bidra til hvordan samfunnet best kan bidra til hjelpe barn/unge som rammes av en katastrofe.

Gjennom samarbeidet med Støttegruppa etter 22. juli og mange av dem som ble direkte rammet av hendelsene, har vi kunnet få fram mange viktige poenger knyttet til de kort- og langsiktige konsekvensene av kriser og katastrofer. Disse brukererfaringene utgjør en viktig del av formidlingen til ulike grupper innsatspersonell og kriseteam som har ansvar for krisehåndtering ved fremtidige hendelser.

For oss som kompetansesenter har det vært viktig å understøtte støttegruppas aktiviteter.

Dette har eksempelvis skjedd gjennom:

Tilstedeværelse og faglige innspill på samlinger (nasjonale og fylkesvise for hhv. berørte ungdommer / etterlatte / søsken i regi av fylkeslag)
Planlegging og gjennomføring av de nasjonale samlingene for ungdommer som var på Utøya
Koordinering og organisering av psykososial støtte i forbindelse med forhåndsvisninger av filmen «Utøya – 22. juli», og andre filmprosjekter
Råd, veiledning, konsultasjon knyttet til enkeltsaker/ulike former for henvendelser
Psykososial støtte i forbindelse med arrangementer, blant annet på Utøya 21. og 22. juli hvert år

Vi ønsker å videreføre det pågående og gode samarbeidet med Støttegruppa etter 22. juli. RVTS Øst forstår dette som en del av vårt generelle oppdrag, og ser fram til et tett og tillitsfullt samarbeid.