Kom ikke for nær: Pinnsvinets dilemma

Barnet må kunne bestemme når det er klar for en klem, og når det passer å snakke om vanskelige ting. Det å sitte ved siden av og lese bok, eller å sitte ved siden av hverandre i en bil, kan være lettere enn direkte øyekontakt og samarbeid. Det skriver Mari Kjølseth Bræin i en artikkel som omhandler intimitetsbarrieren: et sentralt begrep i kompetansehevingsprogrammet Traumesensitivt barnevern.

– Barn som har opplevd traumer og neglekt har ofte utviklet komplekse strategier for å beskytte seg mot nye svik. Ofte ser vi at barnets intimitetsbarriere utfordres for mye og for fort – og at barna ikke klarer å ta i mot omsorgen de tilbys. Dette kan være frustrerende og forvirrende for omsorgsgivere, sier Bræin. Her er et utdrag fra artikkelen:

Daniel (10) plasseres i sitt fjerde fosterhjem. Både for ham og fosterforeldrene blir det krevende:

 Fosterforeldrene opplever at han ikke vil ta imot deres omsorg og at grensesetting er svært vanskelig. Prøver de å gi han en klem, så skvetter han til og trekker seg unna. Daniel blir veldig sjalu på det andre fosterbarnet i familien, og de fleste aktivitetene som familien gjør sammen, ender med at Daniel ødelegger noe, eller stikker av. Fosterforeldrene opplever at de ikke klarer å gi god omsorg til begge guttene og formidler til barnevernet at de ikke kan fortsette å ha omsorgen for Daniel lenger. ”Det er helt greit for meg!” svarer Daniel når han får denne beskjeden av barnevernkonsulenten. Han begynner å pakke bagen sin og gir aldri uttrykk for at det er vanskelig å reise.

Kom ikke for nær. Pinnsvinets dilemma og intimitetsbarrieren sto på trykk i tidsskriftet Fosterhjemskontakt nr. 5-2018, les artikkelen nedenfor.

Vedlegg

Tittel Vedlegg

"Kom ikke for nær" - artikkel i Fosterhjemskontakt 5/18

Nettsteder

Tittel Lenke

LES OGSÅ: Traumebevissthet i barnevernet (Norsk Psykologtidsskrift 10/2017)